Multippel sklerose (MS)

Om multippel sklerose (MS)

Multippel sklerose (MS) er en immunmediert sykdom i sentralnervesystemet (SNS) preget av opphopning av utbredte inflammatoriske lesjoner med demyelinisering og aksonal skade. Sykdommen har stor innvirkning på pasientens funksjon og livskvalitet samt på pasientens og samfunnets økonomi.

De fleste pasientene (85–90 %) opplever tilbakevendende remisjon med gjentatte episoder av dysfynksjon i SNS, også kalt Attakkvis MS (RRMS), etterfulgt av delvis eller fullstendig remisjon. Hvis sykdommen ikke blir behandlet på en effektiv måte, vil man vanligvis se en akkumulerende funksjonshemming i løpet av sykdomsforløpet. I slike tilfeller konverterer en betydelig andel av pasientene til sekundær progressiv MS (SPMS). Det mest invaliderende sykdomsforløpet, primær progressiv MS (PPMS), rammer ca. 10–15 % med gradvis økende funksjonshemning uten remisjon.

Selv om flere genetiske og miljømessige risikofaktorer for MS er identifisert, er den eksakte patogenesen av sykdommen ennå ikke helt forstått. Det finnes ingen kur mot MS, men akutte tilbakefall forkortes ved behandling med en høy dose av metylprednisolon. Stadig flere sykdomsmodifiserende terapier reduserer tilbakefallsfrekvensen og funksjonshemmingsprogresjonen, men disse er mest effektive i den tidlige inflammatoriske fasen av sykdommen. Med utviklingen av mer effektive behandlinger har målet med behandlingen endret seg dramatisk de siste tiårene – fra å bare redusere tilbakefall og redusere funksjonshemmingsprogresjonen til å forhindre ny sykdomsaktivitet.

Tidlig igangsetting av svært effektiv terapi kan være en måte å unngå permanent funksjonshemning ved tilbakefallende MS. En effektiv risikovurdering når det kommer til det økende antallet behandlingsalternativer minimerer risikoen for alvorlige bivirkninger knyttet til de svært effektive legemidlene. Målet bør derfor være at de fleste pasientene får det mest effektive behandlingsalternativet fra sykdomsutbruddet av.

Skreddersydd symptomatisk terapi og rehabilitering, for å redusere potensielle funksjonshemmende symptomer som spastisitet, smerter, blære- og tarmdysfunksjon, depresjon samt for å forbedre den generelle funksjonen, er også viktig.

Photo of Kjell-Morten Myhr

Forskningssjef

Kjell-Morten Myhr

Sist oppdatert: 27.07.20

Målsetninger

  • Forbedre eller utvikle nye behandlingsstrategier for MS
  • Gjøre nye behandlinger tilgjengelige for norske pasienter på et tidlig tidspunkt, spesielt gjennom deltakelse i randomiserte, kontrollerte studier
  • Definere og vurdere biomarkører for tidlige diagnoser, sykdomsklassifisering, prognose og behandlingsrespons for å tilby skreddersydd behandling til hver enkelt pasient

Forskning

Studier

Internasjonal koordinerende forsker: Lars Bø

En randomisert klinisk studie for å sammenligne autolog hematopoietisk stamcelletransplantasjon (HSCT) versus alemtuzumab i MS (RAM-MS-studien https://helse-bergen.no/ram-ms)

HSCT er en lovende behandling for MS, men det finnes kun begrensede data fra randomiserte kliniske studier (RCT). En norsk helseteknologivurdering (HTA) bekreftet denne utfordringen og konkluderte med at det er behov for ytterligere studier (https://nyemetoder.no/metoder/autolog-stamcelletransplantasjon/). Haukeland universitetssjukehus har vært det nasjonale senteret for slik MS-behandling i Norge og organiserer for tiden en multisenter, internasjonal randomisert klinisk studie for å evaluere effekten og sikkerheten til autolog HSCT sammenlignet med standard høyeffektivitetsbehandling i MS (https://clinicaltrials.gov/ & NCT03477500). Studien er tverrfaglig og medfører et tett samarbeid mellom avdelingen for hematologi (forskerne Anne Kristine Lehmann og Aymen Ahmed), avdeling for transfusjonsmedisin og immunologi (forsker Einar Kristoffersen) og avdelingen for nevrologi (forsker Øivind Torkildsen).

Målet er å undersøke om HSCT er en sikker og effektiv terapi ved svært aktiv multippel sklerose sammenlignet med standard høyeffektivitetsbehandling samt å etablere tilstrekkelige bevis for å støtte rutinemessig bruk av HSCT i MS.

Det primære endepunktet for studien er andelen pasienter uten bevis for sykdomsaktivitet (NEDA) etter 2 år (96 uker) og videre etter 5 år (240 uker).

Foreløpig har rundt 45 pasienter blitt registrert i studien, og i løpet av de neste årene vil flere pasienter bli inkludert til maksimalt n = 100. Pasienter fra hele Norge kommer til Haukeland universitetsjukehus (HUS) for screening og randomisering. Randomiserte pasienter for HSCT blir behandlet på HUS, og personer med standard høyaktiv MS-behandling blir behandlet på ved de lokale sykehusene. Blodprøvetaking, bildebehandling og klinisk vurdering av de norske pasientene utføres på HUS. Pasientene følges først i to år og deretter i ytterligere tre år i forlengelsesfasen – tilsammen totalt 5 år. Pasienter rekrutteres også på sentre i Sverige, Danmark og Nederland.

Nyhetsbrev

Nyhetsbrev 01
Nyhetsbrev 02
Nyhetspost 1
Nyhetspost 2
Nyhetspost 3
Nyhetspost 4
Nyhetspost 5
Nyhetspost 6
Nyhetspost 7
Nyhetspost 8
Nyhetspost 9
Nyhetspost 10
Nyhetspost 11
Nyhetspost 12
Nyhetspost 14
Nyhetspost 15

participating centres

  • Norway
  • Haukeland University Hospital, Bergen
  • Akershus University Hospital, Lørenskog
  • St Olav’s Hospital, Trondheim
  • The University Hospital Nord-Norge, Tromsø
  • Sweden
  • Sahlgrenska University Hospital, Gothenburg,
  • Uppsala University Hospital, Uppsala
  • Denmark
  • Copenhagen University Hospital, Rigshospitalet, Copenhagen
  • The Netherlands
  • VU University Medical Centre, Amsterdam

funding

  • The national programme for clinical therapy research in the specialist health service, (KLINBEFORSK), funded by the Norwegian regional health authorities
  • The Research Council of Norway, Neuro-SysMed
  • Haukeland University Hospital
  • University of Bergen
  • Participating hospitals

Last updated mars 16th, 2021 at 11:36 am

Hovedforsker: Øivind Torkildsen

Ocrelizumab vs. rituximab off-label ved tidlig stadium av tilbakevendende MS: OVERLORD-MS-studien

B-lymfocytt deplesjonsterapiene (rituximab, ocrelizumab, ofatumumab) har vist seg å være svært effektive for behandling av MS. En veldig fersk norsk helseteknologivurdering (HTA) indikerer liknende behandlingseffekter fra rituximab og ocrelizumab, men sier klart at det er behov for flere data. Disse dataene bør helst komme fra en randomisert, klinisk studie (RKS) (https://nyemetoder.no/Documents/Rapporter/disease-modifying-treatments-for-relapsing- remitting-multiple-sclerosis-including-rituximab-hta-rapport-2019.pdf/). Rituximab har blitt brukt til behandling av revmatologiske sykdommer og hematologiske kreftformer siden 1998 og koster bare en brøkdel av ocrelizumab på grunn av utløpstiden. Hvis rituximab viser seg å ha liknende effekter som ocrelizumab, kan dette redusere de årlige kostnadene for MS-behandling betydelig og gi MS-pasienter tilgang til svært effektiv behandling på et tidligere tidspunkt. I denne studien har vi som mål å sammenligne effekten av og sikkerheten til rituximab med ocrelizumab for tidlig behandling av MS.

Målet med denne ikke-underlegenhetsstudien er å evaluere om rituximab har samme effekt og sikkerhet som ocrelizumab i behandlingen av nylig diagnostiserte MS-pasienter.

Det primære endepunktet i studien er andelen pasienter uten nye T2-lesjoner slått fast av magnetiske resonansbilder (MR) i 6. til 24. måned (to år).

Studien (https://clinicaltrials.gov/ & NCT04578639) er godkjent av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) Vestlandet og Statens legemiddelverk. Den første pasienten vil bli inkludert i studien i slutten av oktober 2020 ved Haukeland universitetssjukehus.

Nyhetsbrev 1
Nyhetsbrev 2
Nyhetsbrev 3
Nyhetsbrev 4
Nyhetsbrev 5
Nyhetsbrev 6
Nyhetsbrev 7

 

participating centres

  • Haukeland University Hospital, Bergen
  • Oslo University Hospital, Oslo
  • Akershus University Hospital, Lørenskog
  • Stavanger University Hospital, Stavanger
  • St Olav’s Hospital, Trondheim
  • The University Hospital Nord-Norge, Tromsø

funding

  • The Research Council of Norway, Neuro- SysMed
  • Haukeland University Hospital
  • University of Bergen
  • Participating hospitals

Last updated mai 11th, 2021 at 10:59 am

Hovedforsker: Lars Bø

Studie av mesenkymale autologiske stamceller som regenerativ behandling for multippel sklerose (SMART-MS).

Det finnes for tiden ingen effektiv behandling for å fremme reparasjon av skade på sentralnervesystemet (SNS) forårsaket av multippel sklerose (MS) og derved reversere nevrologisk funksjonshemning. Mesenkymale stamceller (MSC) har potensial til å indusere neuronal reparasjon gjennom flere nevro-regenerative mekanismer, inkludert remyelinisering, immunmodulering og stimulering av endogene hjernestamceller. I denne studien tar vi sikte på å undersøke potensialet for regenerativ stamcellebehandling med MSC i MS og å øke forståelsen av de underliggende virkningsmekanismene.

Målet med denne studien er å vurdere om behandling med autolog stamcelleterapi fra benmarg er mulig, sikkert og fremmer nevral reparasjon hos pasienter med progressiv MS.

Studien er utført i samarbeid med Haukeland universitetssykehus, Bergen Tissue Engineering ved Universitetet i Bergen, Universitätsklinikum i Ulm, Akershus universitetssykehus (AHUS) i Lørenskog, St. Olavs Hospital i Trondheim og Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø.

Studien er inne til vurdering hos den Regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) Vestlandet og Statens legemiddelverk. Anslått studiestart er 1.–2. kvartal i 2021.

 

participating centres

  • Haukeland University Hospital, Bergen
  • Akershus University Hospital, Lørenskog
  • St Olav’s Hospital, Trondheim
  • The University Hospital Nord-Norge, Tromsø

funding

  • The national programme for clinical therapy research in the specialist health service, (KLINBEFORSK), funded by the Norwegian regional health authorities
  • The Regional Health Authority of Western Norway
  • The Research Council of Norway, Neuro-SysMed
  • Haukeland University Hospital
  • University of Bergen

Last updated januar 21st, 2021 at 1:54 pm

Hovedforsker: Kjell-Morten Myhr

Det foreligger bevis for at mitokondriell dysfunksjon oppstår i hjernen til pasienter med MS samt at dette kan spille en spesielt viktig rolle i de nevrodegenerative prosessene som ligger til grunn for progressiv multippel sklerose (PMS). Denne mitokondrielle dysfunksjonen antas å kompromittere den nevronale metabolismen og overlevelsen, inkludert ATP-mangel og redusert hastighet på mitokondrie NADH-oksidasjon, noe som fører til utarming av nevronal NAD, ett av de viktigste molekylene for bioenergetisk konvertering og signalisering i menneskeceller. Vi antar at økning av nevronale NAD-nivåer kan forbedre mitokondriell funksjon og utbedre nevronell dysfunksjon og død knyttet til PMS. Vi satser derfor på å undersøke om oral nikotinamid-ribosidklorid (NR), en NAD-forløper, kan utbedre nevronell NAD-mangel og mitokondriell dysfunksjon hos pasienter med PMS.

Målet er å studere om oral nikotinamid-ribosidklorid (NR) reduserer funksjonshemmingsprogresjonen for PMS, og om dette kan være en ny terapi for denne ødeleggende MS-sykdommen.

Foreløpig er studieprotokollen under utarbeidelse for innlevering til Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk Vestlandet, og Legemiddelverket Q-1, 2020. Estimert studiestart er 2.–3. kvartal 2021.

 

participating centres

  • Haukeland University Hospital
  • Stavanger University Hospital, Stavanger
  • Haugesund Hospital, Haugesund
  • Førde Hospital, Førde

funding

  • The Regional Health Authority of Western Norway
  • Norwegian research council, Neuro- SysMed
  • Haukeland University Hospital
  • University of Bergen
  • Participating hospitals

Last updated januar 21st, 2021 at 2:12 pm

Hovedforsker: Øivind Torkildsen

B-lymfocytt deplesjonsterapier er svært effektive når det gjelder relapserende remitterende multippel sklerose (RRMS). Rituximab ser ut til å ha lik effekt og samme sikkerhetsprofil som ocrelizumab, men data om optimal dosering er begrenset og i stor grad basert på forskjellig off-label-bruk. Det mest brukte doseringsregimet i Norge er én enkelt startdose på 1 000 mg intravenøs infusjon, etterfulgt av vedlikeholdsdoser på 500 mg hver 6. måned på ubestemt tid. Rituximab tolereres godt og hyppigheten av rapporterte bivirkninger er lav. Likevel forekommer det infeksjoner, nøytropeni og hypogammaglobulinemi forekommer hos noen pasienter og kan være forbundet med alvorlige bivirkninger eller seponering av behandlingen. Data fra virkeligheten indikerer at B-celler kan tømmes over lengre tid enn dagens doseringsintervall – muligens opptil 12 måneder eller mer – og forlengede doseintervaller (dvs. utsatte doser på grunn av sammenfallende sykdom eller graviditetsplanlegging) virker trygge.

Med utgangspunkt i disse observasjonene, tar vi sikte på å undersøke om utvidede doseringsintervaller fra 6 til 12 måneder er trygge og effektive i RRMS. Vi planlegger å registrere klinisk stabile pasienter som har fått standard dose rituximab hver 6. måned i 1–3 år. Pasientene vil bli randomisert til vedlikeholdsbehandlingsgrupper (rituximab 500 mg) med doseringsintervaller på 6 måneder eller 12 måneder. Deltakerne vil bli nøye overvåket gjennom klinisk evaluering (inkludert standardisert scoring), magnetisk resonans (MR) og immuncellegenotyping, inkludert CD19 og CD27 B-celleovervåking.

Målet med studien er å evaluere effekten av forlenget doseringsintervall av rituximab (12 måneder) mot dagens standardintervall (6 måneder) og å sammenligne sikkerheten til de to doseringsregimene, inkludert frekvens av nøytropeni, hypogammaglobulinemi og infeksjoner. Vi skal også evaluere og sammenligne vaksinesvarene i de to doseringsregimene.

Det primære endepunktet for studien er andelen pasienter uten tegn på sykdomsaktivitet (NEDA) etter 2 år.

Studieprotokollen er for tiden under utarbeidelse. Den skal leveres til den Regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) Vestlandet og Statens legemiddelverk høsten 2020. Anslått studiestart er 1. kvartal i 2021.

 

participating centres

  • Haukeland University Hospital, Bergen
  • Other centres in Norway are to be decided

funding

  • The Research Council of Norway, Neuro- SysMed
  • Haukeland University Hospital
  • University of Bergen
  • Participating hospitals

Last updated januar 21st, 2021 at 1:20 pm

Andre studier
Hovedforsker: Stig Wergeland

MS-SEQ – belyse den genetiske mottakeligheten for multippel sklerose ved heleksom sekvensering

Årsaken til multippel sklerose (MS) er ukjent, men det er sterke bevis for at både genetiske og miljømessige faktorer spiller inn. Det er en klar arvelighet i MS, men de involverte genene og variantene er stort sett ukjente. GWAS-studier («Genome wide association studies») har gitt litt mer innsikt ved å identifisere genetiske markører (> 200) assosiert med en modifisert risiko for MS. Disse markørene har generelt små effekter og markerer i større grad loci enn spesifikke gener. Av den grunn forblir genene og de biologiske påvirkningene stort sett ikke kartlagte. For å komme over denne begrensningen tar vi sikte på å sekvensere hele det kodende genomet (eksomet) til en stor kohort pasienter og kontrollere og bruke sensitive analysemetoder for å forstå rollen til både vanlig og sjelden genetisk variasjon i MS. I motsetning til GWAS-studier, skal designet vårt muliggjøre direkte identifikasjon av gener og molekylære påvirkninger knyttet til sykdommen og derfor hjelpe med å identifisere nye terapeutiske mål. Vi tar derfor sikte på å kartlegge hele det kodende genomet (eksomet) til 2 500 MS-pasienter og 3 500 kontrollpersoner for å belyse arveligheten til MS.

Målene er å identifisere nye genetiske risikoer for MS og mulige biomarkører for diagnose og sykdomsprogresjon og videre bruke denne kunnskapen i sykdomsmekanismer for å identifisere nye terapeutiske mål.

DNA-prøver fra ca. 2 500 MS-pasienter i det norske MS-registeret og ca. 3 000 kontrollpersoner, hovedsakelig fra HUSK-studien (https://husk-en.w.uib.no/) analyseres ved heleksomsekvensering og data blir gjort tilgjengelig for analyser fra 4. kvartal 2020. Vi skal deretter analysere dataene for mulige nye genetiske risikoer for MS eller mulige biomarkører for diagnose og sykdomsprogresjon. Videre skal vi bruke denne innsikten i sykdomsmekanismer for å identifisere mulige nye terapeutiske mål.

Studien er for tiden inne til godkjenning ved Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk Vestlandet og kontrakten for samarbeid med HUSK og eksomsekvenseringsleverandørene er inngått.

BRUKERSTØTTE

Deltakende sentre

Det norske MS-registeret

Haukeland universitetsjukehus

Universitetet i Bergen

Finansiering

Det norske MS-registeret

Norges forskningsråd, Neuro-SysMed

Haukeland universitetsjukehus

Universitetet i Bergen

 

Last updated januar 26th, 2021 at 10:16 am

Nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere

Flere år med vellykket MS-forskning er basert på omfattende lokalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Nettverket vårt er også viktig for videre forskning i Neuro-SysMed, og noen av samarbeidspartnerne våre står oppført her:

Dr Kristin Lif Breivik, Førde sentralsjukehus, Førde.
Dr Ineke HogenEsch, Haugesund sjukehus, Haugesund.
Professor Trygve Holmøy, Akershus universitetssykehus, Lørenskog.
Dr. Cecilie Jacobsen, Stavanger Universitetssjukehus, Stavanger.
Førsteamanuensis Margitta Kampman, Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø.
Dr. Kathrine Lian, St. Olavs Hospital, Trondheim.
Dr Gro Owren Nygård, Oslo universitetssykehus, Oslo.

Professor Alberto Ascherio, Harvard School of Public Health, Boston, USA.
Professor Frederik Barkhof,
VU Medical Center, Amsterdam, Nederland og University College London, UK.
Dr. Kjetil Bjørnevik,
Harvard School of Public Health, Boston, USA.
Dr. Morten Blinkenberg, Rigshospitalet i København, Danmark. Professor Jan Lycke, Sahlgrenska Universitetssjukhuset, Sverige.
Førsteamanuensis Joachim Burman, Akademiska sjukhuset, Uppsala.
Dr. Jeppe Romme Christensen, Rigshospitalet i København, Danmark.
Professor. Joep Killestein, VUmc, Amsterdam, Nederland.
Professor Hubert Schrezenmeier Institut für Klinische Transfusionsmedizin und Immungenetik (IKT), Ulm, Tyskland.
Professor Anders Svenningsson, Karolinska Institutet, Stockholm, Sverige.
Professor Minoru Ueda,
University of Nagoya, Japan.
Professor Maura Pugliatti, Università degli Studi di Ferrara (UNIFE), Ferrara, Itala.
Professor Christina Wolfson, McGill University, Montreal, QC, Canada.

Meny
Vi bruker informasjonskapsler for å kunne gi deg den beste brukeropplevelsen. Ved å bla videre på siden aksepterer du at slik informasjon benyttes.
Aksepter