Forskningssjef
Demens
Om demens
Alzheimers sykdom forårsaker 50–70 % av all demens og er en ledende dødsårsak. Forekomsten av Alzheimers sykdom er omtrent én prosent ved 65 år og øker dramatisk til mellom 20–50 % hos dem som er eldre enn 85 år. De patologiske kjennetegnene ved Alzheimers sykdom er ekstracellulær akkumulering av amyloid β (Aβ) peptid i hjernen («senile plakk» / SP) og ved intranevronal akkumulering av hyperfosforylert tauprotein i nevrofibrillære floker i hjernen (NFT). Dette følges av tap av synaptisk aktivering og nevronale tap. Nevropatologiske kriterier for Alzheimers sykdom er basert på tetthet og fordeling av SP og NFT i hjernen. Dermed er den patologiske diagnosen Alzheimer-patologi, mens diagnosen demens er avhengig av klinisk informasjon. Demens med Lewy-legemer er andre vanlige demenssykdommer som presenterer seg klinisk som demens med Lewy-legeme eller Parkinsons sykdom demens (PSD). Det er ofte en stor grad av overlappende Alzheimer og Lewy-legemepatologi hos demente personer.
Målsetninger
Både nasjonalt og internasjonalt er det en omfattende mangel på kunnskap når det gjelder etiologi og molekylær patogenese av demens. Disse mekanismene må belyses for å identifisere nye terapeutiske mål som kan forhindre sykdomsprogresjon. Videre må bedre biomarkører for demensdiagnose og progresjon identifiseres. Biomarkører vil være av særlig høy verdi i demens ettersom nevrodegenerasjon allerede er på et avansert stadium når den kliniske diagnosen blir gitt. Videre er biomarkører nødvendige for å gi surrogatendepunkter for å evaluere den kliniske effekten av nye nevrobeskyttende terapier. Derfor er biomarkører sentrale for å identifisere pasienter med prodromal demens som kan være ideelle kandidater for nevrobeskyttende behandlinger.
Studier
Vi skal delta som partner i den planlagte ANeED-studien ledet av lektor Arvid Rongve ved Helse Fonna. Dette er en fase IIa multisenter randomisert, kontrollert dobbeltblind klinisk studie for å demonstrere klinisk effekt på kognitive, nevropsykiatriske og funksjonelle resultater av Ambroxol hos nye og tidlige pasienter med prodromal og mild demens med Lewy-legemer.
Last updated januar 25th, 2021 at 1:38 pm
Demenskohortestudien starter i løpet av 2020. Den tar sikte på å identifisere molekylære prosesser som er relevante på tvers av demensundergrupper og -prosesser og disse kan bidra til å stratifisere demens i undergrupper som reflekterer underliggende biologi. Den sentrale hypotesen i dette prosjektet er at konvergerende molekylære veier finnes over demensundertyper samt at det også er underliggende undertyper som kanskje ikke reflekteres fullt ut i det nåværende klassifiseringssystemet for demens.
Vi ønsker å identifisere biologiske overlappinger og sykdomsundertyper basert på en tverrfaglig tilnærming som integrerer kognitiv testing, kliniske undersøkelser, nevroavbildning og molekylære biomarkører. Denne tilnærmingen skal gjøre oss i stand til å omklassifisere og stratifisere demens i henhold til underliggende biologiske mønstre. Det overordnede målet vårt er å etablere en kohort med flerdimensjonale data. Denne informasjonen kan integreres i det komplekse kliniske og biologiske spekteret av demens og stratifisere det i underklasser med homogen biologi og prognose. Denne kunnskapen skal deretter bli brukt til å utvikle diagnostiske og prognostiske biomarkører og identifisere nye terapeutiske mål. Sekundære mål omfatter:
1) Etablere og beskrive demensgruppen, en befolkningsbasert demensgruppe med fokus på AD og DLB
2) Avklare epigenetiske og transkriptomiske signaturer for genomet assosiert med demens
3) Etablere et objektivt molekylært klassifiseringssystem for demens
4) Utvikle presisjonsbiomarkører for å kunne gi en nøyaktig molekylær diagnose og foreta pasientstratifisering i klinisk praksis
Professor Dag Arsland er vår medarbeider i denne studien.
Last updated januar 25th, 2021 at 1:53 pm